Det er et stort problem når private selskaper utfører oppgaver som er i kjernen av statlige oppgaver, når sicuritas vakter oppfører seg som politi. Statens to viktigste oppgaver er sikkerhet for sine innbyggere, fra trussler innenfra, politiets mandat, og trussler utenfra, militærets mandat. De vaktene som brutelt la en salattyv i bakken denne uken, utførte det mange av oss oppfatter som en politioppgave, en pågripelse. Securitas forsvarer seg med at de handlet i nødverge, og at de ikke gjorde noe mer enn det vanlige folk har lov til. Om de handlet nødverge eller ikke får være opp til domstolen og avgjøre, men det er litt for enkelt og legge seg bak en argumentasjon der man sier at disse typer vakter egentlig bare er vanlige folk.
Hele denne bransjen lever nemlig av å ikke bli oppfattet som vanlige folk, men autoritetspersoner, det er grunnlaget for deres eksistens, at folk respekterer dem mer enn om jeg foreksempel skulle holde tilbake en salattyv. Hva skulle de vel hatt disse uniformene for, om det nettopp ikke var for å gi et inntrykk av autoritet. Problemet er bare, at mens politiet har fått tilitt av folket, gjennom sine folkevalgte, har ikke disse vaktene det. Derfor blir det et problem når de påroper seg denne tiliten, en tilit som kun er gitt til politiet.
Dette er et fenomen som vi garantert vil se mer av i fremtiden, det at selv det viktigste av alle oppgaver som staten har, rettsikkerheten blir lagt ut på anbud til det private, det blir markedsliberalismens ytterpunkt. Nå er det ikke galt å ha sikkerhetsvakter, men vi må få klarere rettningslinjer på denne typen arbeid. Det er nemlig heller ikke riktig for de som jobber i denne bransjen at de skal måtte handle som politi. Den hendelsen som skjedde denne uken, var når alt kommer til alt, ikke overmåtlig farlig, men det kan det være nestegang, og det har vært det i andre land tidligere. Dette er en krevende oppgave for jusitsdepartemantet hvordan de kan sy sammen et bedre system, som sikkrer vektere en trygg arbeidsplass, men som samtidig setter en stopper for at vektere tilegner seg tilit som kun kan tilhøre politiet.
søndag 16. desember 2007
fredag 14. desember 2007
KRL faget
Merker at jeg ikke er helt ferdig med tema, kristendom/jul/jesus, derimot er jeg ferdig med eksamner for denne gang. Ble innspiret under eksamen idag til å skrive enda litt mer om kristedommen, og ikke minst KRL faget. Iløpet av de siste dagene har blant andre Gjesdals ordfører Bollestad, vært ute og hyllet KRL faget og Kristendommen, sjokkerende nok er hun KRF politiker. Bjarne Bjelland har jo vært KRL fagets stolte ridder i Siddis land, med lignede meninger som Fru Bollestad. Må vel presisere her først som sist, at jeg selv ikke er kristen, og at jeg studerer KRL. Det første argumentet som disse KRF politikerene kommer med er at "norge er tuftet på kristne verdier". Dette er en del sanhet, men man må spørre seg, hva er kristene verdier? Nestekjærlighet, fiendekjærlighet, toleranse, nåde, tilgivelse. Dette er vel de verdiene mange kristne liker og ta frem idag, og det er ikke noe galt idet. Alle disse verdiene står det om i bibelen. Likevel, de er ikke utelukkende i bibelen, kristendommen har ikke enerett på disse verdiene. Opp igjennom Europeisk historie har også kristne vist at disse verdiene ikke nødvendigvis er hele sanheten.
Det kristne Europa, helt opp til vår tid, har kun vist toleranse og fiendekjærlighet mot de som er av samme oppfatting som dem, nå vil mange si at dette er kulturelt og politisk mer enn religiøst. At når man underttykkte kvinner og brente dem på bål, eller forfulgte jøder med stor iver, var ikke dette på grunn av kristendommen, men på grunn av kultur og politikk. Dette er en noe forenklet versjon, det er en blanding av begge, man hadde sine kulturelle og politiske grunner, men det var med bibelen i hånd at man kunne legitimere slike handliger. Her kommer vi inn på et annet argument, og kanskje det mest brukte og legitime argumentet, nemlig at KRL faget lærer elevene om kristendommen, den kristen kultur arv.
Dette er vikrelig problematisk, KRL faget er i særs liten grad kritisk til Kristendommen, både i skolen og når det undervises på Universitet og høyskoler. Alle lærebøker er skrevet av folk som tydelig er kristen og derfor aldri vil ha en objektiv holdning, og likeså er alle forelesere kristen, gjerne utdannede teologer og prester, som heller ikke kan sies å bli objektive, det blir som om jeg skulle undervise i Arbeiderpartiets historie, eller FRPs historie, det ville uansett bli en vinkling. Det som er enda mer hårreisende, er at bøker og tildels forelesere ikke unngår å nevne de negantive sidene som kristendommen helt klart har og ikke minst har hatt oppigjennom historien, man bare fokuserer og går i dybden på det som er postitivt. Jeg mener KRL faget og kristne bude være ærlige og selvsikkre nok til å godta og fortelle om hele sin historie. Her må jeg skyte inn at jeg har respekt for Jan Gunnar Mattingsdal, jeg er totalt uenig i alt han sa i sitt intervju i Aftenbladet, men jeg respekter ham for at han faktisk sa det. At han angriper homofiles rettigheter til å gifte seg, er ikke teologisk feil, det står i bibelen at slikt er ulovelig, ja to menn som ligger med hverandre skal faktisk henrettes, en praksis kirken har gått bort fra (selv om nazistene med Bibelen i hånd gjorde nettopp dette).
Også her svikter KRL faget, jeg har hatt forelesere på som på en pen og indirekte måte har støttet opp om denne oppfattningen, teologisk og personlig. Og nettopp her ligger nerven, det er ikke noe problem at min foreleser personlig mener at praktisering av homofilt samliv er feil, som kristen må han jo følge bibelens ord, det er heller ikke feil at Møre biskop Bodevik mener det samme, men det er et problem at min foreleser på en subjektiv måte, med bibelen i hånd, subjektiv lærer oss at det er feil. Eller når Odd Bondevik som en representant av Den Norske kirke, populært kalt statskirken, sier det samme, for da sier også indirekte staten det. Slik ender vi opp med å legitimere gjennom bibelen at Homofile er mindre verd en hetrofile. Uansett hvordan man vrir på det, må konklusjonen bli slik, noen kristne har turt og tatt inn over seg dette, de mener homofilt samliv er synd, og de vil skille kirke og stat for å kunne bestemme over sin egen tro uten statens innblanding. Det eneste de kan legitimere det med er Bibelen, og det eneste jeg kan argumenter mot dette på, er at jeg ikke tror på Bibelen. Meningene er altså problematiske, men ikke selve problemet, i alle fall i forhold til KRL faget, men sammenblandingen mellom det hele.
Det blir et subjektivt historieløst fag, som egentlig har som mål og sette kristendommen i et mest mulig postitivt lys, og slik legitimere "kristene verdier", som i seg selv er et subjektivt og udefinert begrep. Derfor er det svært bra at KRL faget nå opphører i sin nåværende form, så kanskje vi kan greie å skapet et fag der kristendommen, med sine positive og negative sider, historisk, kommer frem.
Og til slutt, bare for å gjøre det HELT klart:
Homofile skal faen gifte seg om de vil det, så lenge vi har en statskirke er det totalt likegyldig hva biskoper eller andre måtte mene, så lenge vi har en statskirke, der staten styres av de folkevalgte, er det Stortinget som skal bestemme hva "kristne verdier" er.
Kristne har mye og være stotle av, men enda mer og skamme seg over, og jeg har tusen ganger mer respekt for de som faktisk tør å tro fult og helt, enn de som er koldtbord kristen og bare plukker de sitatene fra bibelen som passer dem best, og gjemmer seg bak en påstand om at det som ikke passer er kulturbasert, og ikke gudsord. Slik kan man velge hvilke bud som passer en.
Ellers ønsker jeg alle kristne og andre en god Jul :-D
Daniel
Det kristne Europa, helt opp til vår tid, har kun vist toleranse og fiendekjærlighet mot de som er av samme oppfatting som dem, nå vil mange si at dette er kulturelt og politisk mer enn religiøst. At når man underttykkte kvinner og brente dem på bål, eller forfulgte jøder med stor iver, var ikke dette på grunn av kristendommen, men på grunn av kultur og politikk. Dette er en noe forenklet versjon, det er en blanding av begge, man hadde sine kulturelle og politiske grunner, men det var med bibelen i hånd at man kunne legitimere slike handliger. Her kommer vi inn på et annet argument, og kanskje det mest brukte og legitime argumentet, nemlig at KRL faget lærer elevene om kristendommen, den kristen kultur arv.
Dette er vikrelig problematisk, KRL faget er i særs liten grad kritisk til Kristendommen, både i skolen og når det undervises på Universitet og høyskoler. Alle lærebøker er skrevet av folk som tydelig er kristen og derfor aldri vil ha en objektiv holdning, og likeså er alle forelesere kristen, gjerne utdannede teologer og prester, som heller ikke kan sies å bli objektive, det blir som om jeg skulle undervise i Arbeiderpartiets historie, eller FRPs historie, det ville uansett bli en vinkling. Det som er enda mer hårreisende, er at bøker og tildels forelesere ikke unngår å nevne de negantive sidene som kristendommen helt klart har og ikke minst har hatt oppigjennom historien, man bare fokuserer og går i dybden på det som er postitivt. Jeg mener KRL faget og kristne bude være ærlige og selvsikkre nok til å godta og fortelle om hele sin historie. Her må jeg skyte inn at jeg har respekt for Jan Gunnar Mattingsdal, jeg er totalt uenig i alt han sa i sitt intervju i Aftenbladet, men jeg respekter ham for at han faktisk sa det. At han angriper homofiles rettigheter til å gifte seg, er ikke teologisk feil, det står i bibelen at slikt er ulovelig, ja to menn som ligger med hverandre skal faktisk henrettes, en praksis kirken har gått bort fra (selv om nazistene med Bibelen i hånd gjorde nettopp dette).
Også her svikter KRL faget, jeg har hatt forelesere på som på en pen og indirekte måte har støttet opp om denne oppfattningen, teologisk og personlig. Og nettopp her ligger nerven, det er ikke noe problem at min foreleser personlig mener at praktisering av homofilt samliv er feil, som kristen må han jo følge bibelens ord, det er heller ikke feil at Møre biskop Bodevik mener det samme, men det er et problem at min foreleser på en subjektiv måte, med bibelen i hånd, subjektiv lærer oss at det er feil. Eller når Odd Bondevik som en representant av Den Norske kirke, populært kalt statskirken, sier det samme, for da sier også indirekte staten det. Slik ender vi opp med å legitimere gjennom bibelen at Homofile er mindre verd en hetrofile. Uansett hvordan man vrir på det, må konklusjonen bli slik, noen kristne har turt og tatt inn over seg dette, de mener homofilt samliv er synd, og de vil skille kirke og stat for å kunne bestemme over sin egen tro uten statens innblanding. Det eneste de kan legitimere det med er Bibelen, og det eneste jeg kan argumenter mot dette på, er at jeg ikke tror på Bibelen. Meningene er altså problematiske, men ikke selve problemet, i alle fall i forhold til KRL faget, men sammenblandingen mellom det hele.
Det blir et subjektivt historieløst fag, som egentlig har som mål og sette kristendommen i et mest mulig postitivt lys, og slik legitimere "kristene verdier", som i seg selv er et subjektivt og udefinert begrep. Derfor er det svært bra at KRL faget nå opphører i sin nåværende form, så kanskje vi kan greie å skapet et fag der kristendommen, med sine positive og negative sider, historisk, kommer frem.
Og til slutt, bare for å gjøre det HELT klart:
Homofile skal faen gifte seg om de vil det, så lenge vi har en statskirke er det totalt likegyldig hva biskoper eller andre måtte mene, så lenge vi har en statskirke, der staten styres av de folkevalgte, er det Stortinget som skal bestemme hva "kristne verdier" er.
Kristne har mye og være stotle av, men enda mer og skamme seg over, og jeg har tusen ganger mer respekt for de som faktisk tør å tro fult og helt, enn de som er koldtbord kristen og bare plukker de sitatene fra bibelen som passer dem best, og gjemmer seg bak en påstand om at det som ikke passer er kulturbasert, og ikke gudsord. Slik kan man velge hvilke bud som passer en.
Ellers ønsker jeg alle kristne og andre en god Jul :-D
Daniel
fredag 7. desember 2007
Hallo? Is there anybody out there?
Er det denne her Eirik? Hæ? knappene? Trykke på knappene? Ok.
krrrmt. Here goes nothing:
Eirik Faret Sakariassen, mener jeg må blogge, og for en gang skyld skal jeg gi denne revolusjonære SUern rett. Hva skirver man egentlig i en blogg? Litt om seg selv, livet, døden, politikk og kjærlighet og sånn? Vel, kan begynne med jula, siden det snart er jul. Ok, bare en liten digresjon, Eirik mobber meg fordi jeg skriver litt feil, men jeg har dysleksi, men jeg har iallefall ikke hornbriller..... Uansett, jula, denne tiden av året da alle blir glade av coca-cola reklamer, og cheesy effekter på reklamene, snø, se så fint, snø på tv, godt det er snø et sted. Jeg liker ikke jula, jeg er lei allerede.
Snart begynner kjøpefesten, den er vel alt igang egentlig, så vil vi få tusenvis av håpløse bedrevitere på TV som sier "nå må vi huske på hva jula egentlig handler om", Per Fuggeli, Kjell magne gjør en ny-debut, som prest og engasjert menneske. "For Jula, jula" sier Gunnar Stålsett, "den handler om å være snill med hverandre". Men den gjør ikke det. Jol, som vi egentlig feiret før, handlet om at man gikk mot lysere tider, men egentlig var det bare en god grunn til å drikke seg full midt på vinteren. Eller julebord som vi kaller det nå. Noen, Stålsett og Bondevikene, vil vel også påpeke at dette er en kristen høytid, at det ble født en liten gutt i en liten stall i Betlehem, som gir oss nåde og kjærlighet, angivelig. Så hvis du blandet dette, så finner vi ut at jula er til for å drikke seg full i dress, kjøpe masse gaver, klage over at alle kjøper for mye, at vi ikke tenker på andre, at Jesus ble født, at Nissen er snill, og at hovmesteren snubler i tigerhodet, at askpeott får prinsen. I det hele tatt, det er egentlig ikke noe substans i Jula, sånn egentlig, det er bare tull. Men hyggelig, det er det, og jeg elsker askepott, "Leksene gutter, hva med leksene!?".
God Jol alle sammen, og husk, det er ikke nødvendlig og drikke akevitt, til tross for at det er en tradisjon.
Daniel
krrrmt. Here goes nothing:
Eirik Faret Sakariassen, mener jeg må blogge, og for en gang skyld skal jeg gi denne revolusjonære SUern rett. Hva skirver man egentlig i en blogg? Litt om seg selv, livet, døden, politikk og kjærlighet og sånn? Vel, kan begynne med jula, siden det snart er jul. Ok, bare en liten digresjon, Eirik mobber meg fordi jeg skriver litt feil, men jeg har dysleksi, men jeg har iallefall ikke hornbriller..... Uansett, jula, denne tiden av året da alle blir glade av coca-cola reklamer, og cheesy effekter på reklamene, snø, se så fint, snø på tv, godt det er snø et sted. Jeg liker ikke jula, jeg er lei allerede.
Snart begynner kjøpefesten, den er vel alt igang egentlig, så vil vi få tusenvis av håpløse bedrevitere på TV som sier "nå må vi huske på hva jula egentlig handler om", Per Fuggeli, Kjell magne gjør en ny-debut, som prest og engasjert menneske. "For Jula, jula" sier Gunnar Stålsett, "den handler om å være snill med hverandre". Men den gjør ikke det. Jol, som vi egentlig feiret før, handlet om at man gikk mot lysere tider, men egentlig var det bare en god grunn til å drikke seg full midt på vinteren. Eller julebord som vi kaller det nå. Noen, Stålsett og Bondevikene, vil vel også påpeke at dette er en kristen høytid, at det ble født en liten gutt i en liten stall i Betlehem, som gir oss nåde og kjærlighet, angivelig. Så hvis du blandet dette, så finner vi ut at jula er til for å drikke seg full i dress, kjøpe masse gaver, klage over at alle kjøper for mye, at vi ikke tenker på andre, at Jesus ble født, at Nissen er snill, og at hovmesteren snubler i tigerhodet, at askpeott får prinsen. I det hele tatt, det er egentlig ikke noe substans i Jula, sånn egentlig, det er bare tull. Men hyggelig, det er det, og jeg elsker askepott, "Leksene gutter, hva med leksene!?".
God Jol alle sammen, og husk, det er ikke nødvendlig og drikke akevitt, til tross for at det er en tradisjon.
Daniel
Abonner på:
Innlegg (Atom)
